Jeg har fått et vedtak som jeg vil klage på
Hvis du vil klage på et vedtak, skal du alltid sende klagen din til den instansen som gjorde vedtaket.
Når du sender inn en klage, vil instansen som fattet vedtaket gå gjennom saken din på nytt. De vurderer både klagen og innvendingene dine. Hvis de mener at klagen gir grunnlag for det, kan de endre eller oppheve sitt eget vedtak. Hvis de likevel kommer fram til at vedtaket skal stå som det er, sender de saken videre til oss. Vi behandler saken og fatter endelig vedtak.
Hvem kan sende en klage?
Den som er part i en sak, har rett til å klage på enkeltvedtak. Et enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter til én eller flere bestemte personer.
Forvaltningsloven sier at du har rettt til å klage på enkeltvedtak fra offentlige organ dersom du er part eller har rettslig klageinteresse i saken. Part i saken er personen som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Private personer kan være enkeltpersoner eller private rettssubjekter.
Slik klager du – trinn for trinn
Les om klagerett i vedtaksbrevet
Vedtaksbrevet har informasjon om klagerett. I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte de som har gjort vedtaket slik at du kan få veiledning.
Klagefrist
Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunktet da du mottok vedtaket. Hvis du mottar vedtaket digitalt, begynner klagefristen å løpe fra det tidspunktet du ble varslet via SMS eller e-post – uavhengig av om du åpner brevet eller ikke.
Du er innenfor klagefristen hvis du sender eller postlegger klagen før fristen går ut. Dersom du klager etter klagefristen, kan klagen din bli avvist. I noen tilfeller kan instansen velge å behandle klagen din selv om du klager etter fristen, men det tryggeste er å klage innen fristen går ut.
Du kan søke om å få forlenget klagefristen, I så fall bør du oppgi hva som er grunnen til at du trenger en forlenget klagefrist.
Klagefristen på tre uker gjelder ikke for klage på sluttvurdering. Klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer er ti virkedager.
Mangler vedtaket en begrunnelse?
Hvis vedtaket du har fått ikke er begrunnet, kan du kreve en begrunnelse fra instansen som gjorde vedtaket. Du må sende et krav om begrunnelse før klagefristen har gått ut. I slike tilfeller blir klagefristen regnet fra den dagen du mottar den utfyllende begrunnelsen.
Innholdet i klagen
I klagen må du:
- skrive hvilket vedtak du klager på
- ta med årsaken til at du klager
- skrive hvilke endringer du ønsker i vedtaket
- eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for saken
- gjerne nevne datoer, spesielt hvis du klager tett inntil klagefristen
Du må undertegne klagen, enten med vanlig underskrift eller digitalt, dersom det er lagt til rette for det.
De som har gjort vedtaket, vurderer saken på nytt
Når instansen som har gjort vedtaket får klagen din, går de gjennom saken på nytt. De kan oppheve eller endre eget vedtak i din favør hvis klagen gir grunnlag for det. Hvis instansen opprettholder sitt eget vedtak, blir saken sendt videre til klageinstansen, som gjør endelig vedtak i saken.
Hvis du får medhold i klagen din, får du tilsendt et nytt vedtak. Hvis du er fornøyd med det nye vedtaket, stopper saken din der. Du har klagerett også på det nye vedtaket.
Dersom instansen opprettholder vedtaket sitt, det vil si at de ikke gir deg medhold i klagen din, sender de klagen din og tilhørende saksdokumenter til oss.
Statsforvalteren vurderer klagen din
Vi mottar klagen fra instansen som gjorde vedtaket, og er klageinstansen som skal behandle klagen din. Vi ser til at saken er så godt opplyst som mulig. Om nødvendig kan vi be om flere opplysninger eller undersøkelser. Statsforvalteren vurderer alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter.
Vi kan enten
- bekrefte det tidligere vedtaket i saken
- gjøre nytt vedtak i saken
- eller oppheve vedtaket og sende saken tilbake til instansen som først behandlet saken. Instansen kan få saken til helt eller delvis ny behandling.
Hvor lang er saksbehandlingstiden?
Saksbehandlingstiden varierer alt etter hvilken sakstype det er og hvor stor saksmengde vi har.
Dersom vi ikke klarer å behandle klagen innen det er gått en måned, informerer vi deg om det. Om mulig opplyser vi da om hva som er forventet saksbehandlingstid.
Jeg er uenig i endelig vedtak og vil gå videre med saken
Når Statsforvalteren har avgjort en klagesak, er den ordinære klageprosessen avsluttet. Hvis du fortsatt mener at vedtaket er feil, er det noen mulige veier videre:
Hvis du mener at et vedtak fra offentlig forvaltning er feil, eller at saken din ikke er blitt behandlet på riktig måte, kan du klage til Sivilombudet. Før du kan klage til Sivilombudet, må du ha brukt alle andre klagemuligheter. Sivilombudet vurderer klager som gjelder statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Å klage til Sivilombudet er gratis.
Les mer på Sivilombudets nettside om hvordan du sender inn en klage.
Du kan bringe saken inn for retten (gå til søksmål). Dette er aktuelt dersom du mener vedtaket er lovstridig eller ugyldig. Å bringe en sak inn for retten kan gi deg høge kostnader. Hvis du taper, må du vanligvis betale også motpartens sakskostnader. Det kan være fornuftig å rådføre seg med en advokat eller juridisk rådgiver før du bestemmer deg. Undersøk om fagforeninger, forsikringer eller medlemsskap i organisasjoner kan gi deg juridisk rettshjelp eller rådgivning.
Hvis du har lav betalingsevne, kan du i noen sakstyper ha rett på fri rettshjelp, men normalt får du ikke støtte til advokatbistand i saker overfor offentlige forvaltningsorganer. Det er fordi kommunale og statlige virksomheter har plikt til å veilede deg på sine fagområder.
Jeg er misfornøyd og vil klage på en tjeneste
Dersom du er misfornøyd med en tjeneste du får, er det ofte en god start å ta dette opp direkte med virksomheten som gir eller har gitt deg tjenesten. Det kan handle om innholdet i tjenesten, forsinkelser, vanskelig kommunikasjon, eller lite informasjon og medvirkning.
Hvis saken din er innenfor Statsforvalterens arbeidsområde, kan vi hjelpe deg videre.
Elever og foreldre (eller foresatte) kan melde fra til Statsforvalteren.
Både barn og voksne kan klage på barnevernet.
Du kan klage til Statsforvalteren hvis du ikke er fornøgd med helsehjelpen du har fått. Du kan også klage på manglende helsehjelp, eller hvis du mener at du har rettigheter som ikke er oppfylt. Når du bruker dette skjemaet, vil vi få opplysningene vi trenger for å kunne vurdere klagen din. Du må logge inn med ID-porten for å kunne bruke skjemaet.
Hvem er du?
Du kan sende inn skjemaet for deg selv, eller andre kan sende på vegner av deg. Hvis noen skal klage på vegner av deg, trenger de en fullmakt fra deg. Dersom du skal sende inn skjemaet som advokat, er det viktig at du velger aktørrollen for virksomheten din når du logger deg inn.
Gjelder saken et uventet dødsfall eller alvorlig skade?
Hvis saken din gjelder et uventet dødsfall eller alvorlig skade etter at du eller en av dine nærmeste har mottatt helsehjelp, kan du melde fra om alvorlig hendelse på melde.no.
Hvis du er bekymret for hvordan en verge eller representant utfører sine oppgaver, kan du melde til Statsforvalteren. Alle kan sende sine bekymringer.
En bekymringsmelding bør inneholde:
- navnet på vergen eller representanten
- navnet på personen som har verge
- grunnen til at du er bekymret
- informasjon om hvem du er og hvilken relasjon du har til de involverte
Send melding til vergemålsavdelingen hos Statsforvalteren
Du kan lese mer på vergemal.no om hva som skjer når du sender en bekymringsmelding til oss.
For å klage på et vedtak eller tjenester fra NAV sosialtjeneste (for eksempel økonomisk sosialhjelp), sender du alltid klagen til ditt lokale NAV-kontor først. Klagefristen er 3 uker. Hvis NAV ikke gir deg medhold, sender de klagen automatisk videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.
1: Skriv klagen
Du kan skrive klagen selv på et vanlig ark, bruke NAVs klageskjema, eller klage digitalt via NAV Klage og anke ved å logge inn. Hva den må inneholde: Hvilket vedtak du klager på, hva du er uenig i, hvorfor du mener vedtaket er feil, og din egen signatur.
2. Send til ditt NAV-kontor
Selv om det er Statsforvalteren som skal behandle klagen hvis NAV står på sitt, må den sendes til avdelingen i NAV som fattet vedtaket.
3. Hva skjer videre?
NAV vil gå gjennom saken din på nytt. Får du medhold, omgjøres vedtaket, og du får innvilget det du har krav på. Er NAV uenig i klagen din, plikter de å sende den videre til Statsforvalteren i ditt fylke for en ny rettslig vurdering.
Trenger du hjelp?
Hvis du ønsker veiledning eller trenger hjelp til å skrive klagen, kan du kontakte NAV Kontaktsenter eller oppsøke ditt lokale NAV-kontor for bistand.
Vi kan hjelpe deg med saker som er innenfor vårt arbeidsområde.
Saker som er utenfor vårt ansvarsområde og som vi IKKE kan hjelpe deg med, er for eksempel:
- klager på private virksomheter og tjenester
- uenighet mellom privatpersoner (naboforhold, private avtaler osv.)
Ofte får vi varsel om saker som skal til andre myndigheter:
- Varsel om skattesnusk og svart arbeid skal til Skatteetaten.
- Du kan tipse Arbeidstilsynet om saker og forhold du mener er kritikkverdige på både din egen og andre arbeidsplasser.
- Send klager på forsøpling og ureining til kommunen.
- Mistanke om menneskesmugling eller voldskriminalitet melder du til politiet.
- Mattilsynet tar i mot tips om dyrehelse eller dårlig kvalitet på mat.
- Vi kan ikke hjelpe med pasientskadeerstatning. Det er ikke et myndighetsområdet
Bruk av KI-verktøy til å skrive en klage
Kunstig intelligens (KI) kan være et godt hjelpemiddel når du skal skrive en klage, men vær klar over at KI‑verktøy kan gjøre feil.
Noen av klagene vi får inn, er så generelle at vi har problemer med å forstå hva brukeren faktisk klager på. Dersom du bruker KI‑verktøy til å skrive klagen, anbefaler vi at du ber om en kort klage som tydelig forklarer hvorfor du er misfornøyd med et vedtak eller en tjeneste.
Husk å sjekke innholdet i klagen før du sender den inn.